Hvor mye mikroplast kommer fra slitasje på fiskeredskap?

På oppdrag fra Fiskeridirektoratet har Sintef funnet ut hvilke redskap som er mest utsatt for slitasje og estimert materialmengden som tilføres havet. Ikke overraskende er det redskapsdeler med hard bunnkontakt som er mest utsatt og som dermed avgir mest plastfragmenter.

Beregningene i studien viser at havet tilføres i overkant av 200 tonn plastfragmenter årlig. Mengden er størst i snurrevadfiske med cirka 100 tonn og dernest bunntrålfiske med cirka 40 tonn per år.

- Våre tiltak og handlinger skal være kunnskapsbaserte. Derfor var det ikke holdbart for oss at det pågikk en løselig diskusjon rundt dette med slitasje på fiskeredskap. Nå som vi har mer fakta på bordet, gir dette oss bedre grunnlag for å prioritere vår innsats, blant annet gjennom handlingsplanen mot marin forsøpling som legges frem i mars. Tallene som fremkommer i studien viser at dette er en utfordring som forskning, forvaltning og næring må finne en løsning på, sier fiskeridirektør Per Sandberg.

Bunntrål og snurrevad bidrar mest

Rapporten peker relativt tydelig på at tauene som benyttes i snurrevadfiske, og slitematten som benyttes under trålsekken i bunntrålfiske etter hvitfisk, skiller seg ut som de største bidragsyterne til at plastfragmenter slites av og tilføres havet gjennom ordinær bruk.

Slitematten under den bakre delen av trålsekken brukes for å unngå at det slites hull på sekken og at død og døende fisk tømmes ut. Disse mattene er vanligvis laget av vanlig tau som er bundet sammen, slik at det fremstår som en matte. Matten benevnes også som labbetuss, eller «dollyrope» på engelsk.

Utslitte snurrevadtau. Foto: © Gjermund Langedal / Fiskeridirektoratet.
Utslitte snurrevadtau. Foto: © Gjermund Langedal / Fiskeridirektoratet.

I fiske med snurrevad har tauene mellom fartøyet og selve fiskeredskapen en viktig funksjon. Når disse trekkes langs bunnen, skremmes fisken inn til senter, før snurrevaden lukkes og redskapen hales opp. Således er bunnkontakten med tauene en viktig del av selve fangstprinsippet.

Rapportens forutsetninger

Det er alltid en fare for at tall som dette brukes videre uten at bakgrunnen for tallene og nødvendige forutsetninger tas med. Derfor påpeker Gjermund Langedal ved Fiskeridirektoratets utviklingsseksjon følgende:

- Å definere størrelsen på plastfragmentene som slites av, var ikke en del av bestillingen fra direktoratet, men vi vet at det varierer fra godt synlige fragmenter og tråder til det øyet ikke kan observere.

- Tallene i studien inkluderer kun norske fiskefartøy, og ikke fritidsfiske. Direktoratet vet at mange utenlandske fartøy også bruker bunntrål i norske områder.

- Tallene for slitasjemengde kan ikke betraktes som en fasit, men samtidig er det liten tvil om at det foreligger et godt grunnlag for å hevde at mengden fra noen redskap er betydelig. Like viktig er det også at studien er klar på at det er relativt store forskjeller, fra noen redskapsgrupper som bidrar mye til redskapsgrupper som bidrar betydelig mindre.

- Tallene for avslitte plastfragment inkluderer kun hva som er slitt fra selve redskapen. Slitasje fra blant annet hardgummi på ulike typer om-bord-halings-innretninger og transportinnretninger om bord på fartøyene er ikke en del av beregningene, selv om dette også tilføres havet, sier Langedal.

Må være på ballen

Rent hav har vært og er svært viktig for sjømatnæringene i Norge når produktene skal selges i et internasjonalt marked.

- Derfor må vi evne å se vårt eget beste når vi vet at forbrukerne blir stadig mer miljøbevisste. Vi må vise at vi tar dette på alvor. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og Fiskeridirektoratet bidrar med finansiering til et videre arbeid på problemstillinger knyttet til slitematte og snurrevadtau allerede i 2021, sier Langedal.

I flere tiår har det vært fokusert på at materialer i fiskeredskap skal være slitesterke og bidra til bedre fangsteffektivitet. Det neste tiåret mener direktoratet at vi må dreie oppmerksomheten til at det også skal tas hensyn til slitasje og at produktene er gjenvinnbare.

- Dette krever langsiktig arbeid og vi er derfor svært tilfreds med at Universitet i Tromsø er tildelt midler til strategisk forskningsinstitutt (SFI), hvor nettopp disse utfordringene er helt sentrale. I tillegg til vår deltakelse i SFI-en, planlegges det et større seminar til høsten hvor disse utfordringene løftes opp, og vi maner til at miljøbevisste løsninger og produkter får større plass i produksjonen av fiskeredskap, avslutter Langedal.

Oppdatert: 15.01.2021