Økosystembasert fiskeriforvaltning

I 2009 ble saltvannsfiskeloven avløst av havressursloven. Mens saltvannsfiskeloven hovedsakelig fokuserte på de kommersielt utnyttbare fiskeressursene, omfatter havressursloven alle levende marine ressurser. Ved å integrere bevaring og bærekraftig bruk, representerer havressursloven et regimeskift der målet er en økosystembasert fiskeriforvaltning.

De siste 20-30 årene har et hovedmål for forvaltningen vært å sikre gjenoppbyggingen av de økonomisk viktigste fiskeressursene, som for eksempel de nedfiskede bestandene av torsk, hyse, sei og sild. Dette har en langt på vei lyktes med, samtidig som økonomisk mindre viktige ressurser ikke har fått den samme oppmerksomheten.

Noen av disse mindre artene er i dårlig forfatning, og som ledd i utviklingen av en økosystembasert fiskeriforvaltning har myndighetene de senere årene styrket forvaltningen også av disse ressursene. Det samme gjelder for eksempel bevaring av sårbare bunnhabitat som korallrev.

Tabeller som verktøy i forvaltningen

Overgangen fra å fokusere på enkelte økonomisk viktige arter til hele økosystem, har utløst et sterkt behov for verktøy som kan gi oversikt over relevante forvaltningsutfordringer. Med knappe ressurser til forskning og forvaltning trenger man verktøy som kan gi grunnlag for å prioritere innsatsen der det til enhver tid er størst behov for å utvikle og fastsette nye forvaltningstiltak.

Bestandstabellen og fiskeritabellen er laget for å dekke dette behovet. Tabellene gir en systematisk oversikt over alle bestander og fiskeri som er aktuelle for norsk fiskeriforvaltning.

Bestandstabellen inneholder blant annet informasjon om bestandsstatus, beskatningsnivå og forvaltningsmål, mens fiskeritabellen inneholder informasjon fra det enkelte fiskeri om blant annet arts- og størrelsesselektivitet, utkastproblem, bidødelighet og bunnpåvirkning.

Tabellene oppdateres hver vår av Fiskeridirektoratet etter konsultasjoner med Havforskningsinstituttet. Tabellene er bygget opp slik at de ved behov kan utvides med nye bestander eller fiskeri, og med nye problemstillinger.

Tabellenes innhold og forslag til prioriteringer av neste års forvaltningsutvikling diskuteres med næringen og andre deltakere på det årlige reguleringsmøtet i juni. Utfallet av disse diskusjonene spiller Fiskeridirektoratet inn til Nærings- og fiskeridepartementet, som ledd i forberedelsene til neste års statsbudsjett og tildelingsbrev til Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. De prioriterte oppgavene innarbeides deretter i etatenes virksomhetsplaner.

Den årlige oppdateringen gjør tabellene til et dynamisk verktøy, der Fiskeridirektoratet løpende kan fange opp ny kunnskap og nye problemstillinger.

Forvaltningsprinsippet

Mens saltvannsfiskeloven i prinsippet tillot fiske på en bestand uten særskilt vurdering av om et fiske var forsvarlig, etablerer havressursloven forvaltningsprinsippet.

Forvaltningsprinsippet gir forvaltningen en plikt til å vurdere om et fiske er forsvarlig, også for mindre bestander som ikke måtte være underlagt årlige kvotereguleringer. Havressursloven overlater til forvaltningens skjønn hvordan og hvor ofte slike vurderinger skal foretas. For å løse denne utfordringen etablerte Fiskeridirektoratet i 2014 forvaltningstabellen.

Forvaltningstabellen viser fangstutviklingen siden 2000 for arter som ikke er underlagt årlig kvoteregulering.

I stor grad vil dette gjelde arter og bestander som det er begrenset kunnskap om, såkalte datafattige bestander. I samarbeid med Havforskningsinstituttet vil det årlig bli plukket ut et antall arter fra tabellen, som basert på eksisterende data vil bli tilstandsvurdert i Havforskningsrapporten som instituttet utgir i mars hvert år.

På dette grunnlaget vil Fiskeridirektoratet til reguleringsmøtet i juni vurdere eventuelle behov for tiltak, eller om nåværende beskatning er akseptabel.

I fiskeristatistikken er det et ganske stort antall arter som er registrert med til dels meget små fangster. For å bli vurdert etter forvaltningsprinsippet, er det derfor foreløpig satt en grense på en årlig fangst på minimum 100 tonn, eventuelt at arten står på den norske rødlisten. I utgangspunktet tar vi sikte på at den enkelte art skal kunne bli vurdert på denne måten cirka hvert femte år.

Sett i sammenheng utgjør aktivitetene som springer ut av arbeidet med de tre tabellene (bestandstabellen, fiskeritabellen og forvaltningstabellen) den praktiske tilnærmingen til utviklingen av en økosystembasert fiskeriforvaltning i Norge.

Oppdatert: 28.04.2017