Webinaret 28. april

Se webinaret fra 28. april. Spørsmål fra webinaret kommer snart.


Spørsmål fra webinaret besvart av Fiskeridirektoratet og Sintef Ocean:

  1. Hvordan ser dere for dere bruk av NorSat3 som skytes opp nå?

    Det er Kystverket som er ansvarlig for NorSat3, men det er klart at utviklingen av teknologi på denne type mikrosatellitter vil bidra til å styrke overvåkningen av aktivitet til havs.
     
  2. Er Fiskeridirektoratet klar over at det foregår et stort prosjekt i UK for flåtegruppen under 10 meter hvor det registreres og dokumenteres at VMS gir ukorrekte sanntidsdata som får store konsekvenser for de som rammes? Vil Fiskeridirektoratet sjekke dette i tiden fremover hvor VMS skal innføres?

    Dette er ikke en kjent problemstilling, men ved innføring av krav til posisjonsrapportering er det helt avgjørende at systemene som velges ikke kan manipuleres og at data som samles inn har høy kvalitet. Derfor stilles det i vårt regelverk for norske fartøy viktige krav i forbindelse med installering og bruk av posisjonsrapporteringssystemer.
     
  3. Tror dere at Norges noe lemfeldige holdning til bifangst (sjøfugl,taskekrabbe, kongekrabbe osv) vil kunne føre til ytterliger utfordringer med sertifisering i MSC?

    Det er ikke utenkelig at manglende rapportering av bifangst som for eksempel sjøfugl, sjøpattedyr og koraller kan gi utfordringer med sertifisering av MSC i fremtiden. Fiskeridirektoratet registrerer uansett en utvikling der det i økende grad stilles krav og forventninger fra andre lands myndigheter og markeder/forbrukere om at det innføres tiltak for å redusere slik bifangst og rapportere om eventuell bifangst.
     
  4. Hvordan kan moralen i fiskerinæringen bedres? Det kan jo være den billigste løsningen for å begrense fiskerikriminalitet.

    Det er viktig å øke bevissthet om de mange uheldige sidene ved manglende etterlevelse, men Fiskeridirektoratet har et hovedfokus på å etablere systemer som fjerne eventuelt mulighetsrom for manglende etterlevelse, gjennom såkalt «Compliance by design» tankegang og tredjepartsrapportering.

     
  5. Vil det lønne seg for Norge å utvikle en egen sertifiseringsordning?

    Vi ser at en del andre land opererer med egne sertifiseringsordninger, men det må nok utredes nærmere hva som er mest hensiktsmessig og lønnsomt. Vi tror uansett ikke at en nasjonal sertifiseringsordning vil kunne unngå å måtte imøtekomme de krav og forventninger om dokumentasjon som i stadig økende grad kommer fra andre lands myndigheter og markeder. Dette er uansett et komplisert spørsmål som vil kreve et tett samarbeid mellom næringen og myndighetene om det skulle være aktuelt å gå en slik vei.
     
  6. Vi yngste som skal ta fiskerinæringen videre kjenner litt på den hvor mye utgifter det egentlig blir i framtiden når man skal drive en sjark? Avgifter, VMS, pingere, fartøysinstruks osv. Dette koster endel! De yngste fiskere kan kanskje ikke lene seg på flere fiskerier slik som etablerte fiskere. Vi skulle gjerne fått en litt trygg forutsigbar framtid, der vi kan vite hvilke utgiftsposter vi får.

    Vi ønsker selvsagt at utgifter i forbindelse med rapporteringskrav skal være så lav som mulig og dette har blitt hensyntatt i de forslag vi har lagt frem om nye rapporteringskrav, samtidig følger det med ansvar og plikter når den enkelte får adgang til å utnytte fellesskapets ressurser. Når det gjelder innføring av automatisert innsamling av data vil dette skje i flere trinn, og første trinn vil være å få testet ut teknologiske løsninger i enkeltprosjekter. Det er med andre ord et stykke frem før det vil innføres krav om å ha slike systemer om bord på fiskefartøy.

     
  7. Hei, hvordan kan vi bruke fiskeavfall i sirkulærøkonomi? Har vi en nasjonal handlingsplan for dette? Har fiskeridirektoratet en formening om dette? Kan vi lage produkter av fiskeavfall som vi kan eksportere og dokumentere bærekraft?

    Fiskeridirektoratet anser det som et viktig mål at hele fisken utnyttes, og vi registrerer at flere og flere i næringen ser nytten av dette. Vi tror at FangstID programmet vil gjennom automatisert registrering av ressursuttaket så tett opp mot uttakstidspunktet som mulig vil bidra til å skape sterke insentiver for at all fisk og alle deler av fisken utnyttes kommersielt.
     
  8. Ang. Fiskeriets bærekraftig forvaltning: hvilke planer har vi får zero-waste? Kan bedrifter som bruker fiskeavfall få skattelettelser eller bistand?

    Dette er et politisk spørsmål som Fiskeridirektoratet ikke er i posisjon til å svare på.
     
  9. Hvilke planer finnes det for vekt- og arts-kontroll med små og store landinger av pelagiske arter?

    Fiskeridirektoratet har gjennom FangstID programmet en målsetting om å registrere ressursuttaket så tett opp mot fangstøyeblikket som mulig, og dermed kunne gjøre kvoteavregning for fisk i rund vekt på havet. Dette vil kreve teknologiske løsninger som enda ikke er utviklet eller er under utvikling, som f.eks. løsningene som ble presentert av Sintef Ocean. Som det ble nevnt i webinaret, vil denne tilnærmingen nødvendigvis måtte innføres trinnvis og over tid.

    Per i dag finnes det teknologiske løsninger som med høy nøyaktighet vil kunne telle og gjenkjenne arter ved hjelp av kamerateknologi og maskinlæring, samt at det jobbes med automatiske veie- og vektestimeringsløsninger som på sikt vil kunne være nøyaktige nok for kvoteavregning i rund vekt på havet.

    Denne tilnærmingen er helhetlig for Fiskeridirektoratets arbeid mot en automatisk ressursregistrering og kvoteavregning, også for pelagiske arter. Tilnærmingen for pelagisk industri vil trolig kreve andre eller tilpassede teknologiske løsninger sammenliknet med hvitfisk industri, men også her arbeides det med teknologi som vil kunne bidra til å løse denne utfordringen.

    FangstID programmet har et langt tidsperspektiv, og det vil i første omgang jobbes med å identifisere relevante løsninger som vil testes ut i mindre skala for å dokumentere at teknologien er nøyaktig nok for korrekt ressursregistrering.
     
  10. Bør ikke alle moderne fiskemetoder forbys? Eksempelvis bunntrål?

    Fiskeridirektoratets samfunnsoppdrag er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. Det er med andre ord et ønske om å utnytte de marine ressursene, men vi jobber selvsagt for at en slik aktivitet skal være bærekraftig og at miljøpåvirkningen rundt denne aktiviteten begrenses så langt det lar seg gjøre. Trål er et av de viktigste fiskeredskapene som er i bruk i dag for å forsyne markedet med bunnfisk gjennom året, og står for en vesentlig del av uttaket av de viktigste kvotebelagte bunnfiskbestandene i norske havområder. Fiskeriforvaltningen, i samarbeid med forskningsmiljøene og fiskerinæringen, jobber med redskapsutvikling for å begrense påvirkning fra de ulike redskapstypene på miljøet.

     
  11. Hei. Er det bare snakk om kontroll av fiskerne? Hva med den landbaserte fiskeindustrien?

    Fiskerikontrollen har et helhetlig perspektiv, hvor utgangspunktet for framtidens fiskerikontroll er en målsetting om korrekt ressursregistrering og kvoteavregning av rund fisk så tett opp mot ressursuttaket som mulig ved hjelp av teknologiske løsninger. Dette tar ikke bort behovet for fysiske kontroller verken på sjø eller land, men det betyr at kontrollører kan jobbe mer målrettet i sin kontrollvirksomhet, også innenfor landbasert fiskeindustri.

    Videre er det en målsetting at Fiskeridirektoratet gjennom FangstID programmet skal bidra til å sikre etterprøvbar sporing av fangst og fiskeprodukter gjennom hele verdikjeden. Her vil det også arbeides mot en helhetlig tilnærming for et dokumentasjonssystem som følger den registrerte fangsten fra fangstøyeblikk og frem til sluttforbruker. Det vil jobbes målrettet med å ta i bruk nye teknologiske løsninger for å sikre kontroll og dokumentasjon, også på land. 
     
  12. Tema her er kontroll. Det er viktig og riktig. Men viktig at vi ser dette i hele verdikjeden. Digitalisering muliggjør sporbar informasjon helt til kunde/sluttforbruker. Det må muliggjøres og nyttegjøres. Et viktig skritt på veien er hvordan dette kan forenkle/digitalisere eksportarbeid, ikke minst digitalisere Mattilsynets sertifikater. Hvor står det arbeidet? Får vi forenklet dette, samt brukt informasjonen i marked er jeg sikker på pris og verdi går mer opp enn kostnaden fangstledd og anlegg på land har med å ta i bruk systemet.

    Fiskeridirektoratet har et uttalt mål om å opprette et helhetlig dokumentasjonssystem for å sikre sporbarhet av fangstprodukter gjennom verdikjeden. Et premiss for et etterprøvbart sporingssystem er en korrekt ressursregistrering, som er den første målsettingen med opprettelsen av FangstID programmet. I tillegg til å jobbe for en automatisk ressursregistrering så tett opp mot ressursuttaket som mulig, tar programmet sikte på å bidra til utarbeidelse av et etterprøvbart sporingssystem gjennom verdikjeden. Dersom denne tilnærmingen lykkes vil det sette norsk fiskerinæring i en særstilling ved at norsk sjømat kan eksporteres som dokumentert etisk og bærekraftig med sporbarhet helt tilbake til flåteleddet. Det vil sikre at norsk sjømat i fremtiden vil kunne imøtekomme stadig økende krav til dokumentasjon fra høyt betalende markedssegmenter og sluttforbrukere
     
  13. Besvart av Sintef Ocean: Med dagens flåtestruktur der rundt 80% av flåten er under 15 meter. Hvor små fartøy ser man for seg kan ha et artsidentifiseringssysteem slik det blei presentert av Sintef? Spennende opplegg!

    Til å begynne med vil det installeres på de større fartøyene, med tanke på at det er nødvendig med transportør for å få en god presentasjon fisken til en skanner. På sikt ser vi for oss at artsidentifiseringssystem kan installeres på alle fartøy hvor det er praktisk mulig å presentere all fisken til et kamera eller en skanner, og hvor dette er kostnadseffektivt uten å være til hinder for fiskeren. For de fartøy hvor dette ikke er praktisk mulig, kan man se for seg at artsidentifiseringen skjer automatisk og nøyaktig ved landing. De neste 5-10 årene vil kamerasystemer og datamaskiner bli veldig mye mindre, bedre, og raskere – og kunstig intelligens blir stadig bedre. Ved å trekke på synergier med utvikling i mobiltelefoni, AR og VR, så kan fremtidige system for artsidentifisering tenkes å bli så rimelig, kompakt og bra, at den største begrensningen vil ligge i hvorvidt hele fangsten kan håndteres om bord, på en slik måte at den blir presentert godt nok, slik at kamera og tilhørende kunstig intelligens kan telle all fisken og estimere artsfordeling og størrelsesfordeling.