Kar sprakk ved settefiskanlegg

Den 16 juli 2018 rømte det i overkant av 1400 lakseyngel på 30 gram da et kar sprakk ved settefiskanlegget 11745 Lianeset i Solund kommune.

Settefiskanlegget er et gjennomstrømmingsanlegg med ei uteavdeling med kar av eldre dato. Uteområdet består av delvis gruset og grovplanerte stein på grunn. Karene står på en sandseng med grove steinmasser under.

Det er fem kar på en rekke med en diameter på 11 meter og en vannvolum på 220 m3. Avstanden mellom kar og sjø

Oversiktskart av lokalitet Lianeset i Solund kommune. Illustrasjon: © Fiskeridirektoratet.

Oversiktskart av lokalitet Lianeset i Solund kommune. Illustrasjon: © Fiskeridirektoratet.

Hva skjedde?

En ansatt på anlegget hørte en smell og oppdaget kort tid etter at et kar hadde revnet i en skjøt. Revnen gikk i den vertikale skjøten i veggen på karet, fra bunn til topp og ble forhindret fra å åpne seg fullstendig på grunn av en bolt i toppen av karet som holdt sprekken sammen. Sprekken førte til en hurtig, men kontrollert drenering av vann og fisk ut av karet. Utvasking av grunnen under nabokaret førte til at vann og fisk passerte gjennom fyllingen og videre ut i sjøen. Dette karet var delvis fylt med vann, men uten fisk, og ble også skadet.

En fiskepumpe var lagret i nærheten av karet og den ansatte fikk rigget til denne slik at fisken i karet kunne pumpes over til et tomt kar. Karsprekken ble sikret med et notstykke for å hindre fisk fra å passere gjennom.

Det ble satt ut gjenfangstgarn like etter at hendelsen ble oppdaget.

kanten er på vel en meter. Det er satt opp en områdesikring bestående av en murkant på 60 cm bredde med et nettinggjerde montert på muren.

Utvasking av løsmasser i grunnen under nabokaret førte til at fisk passerte gjennom fyllingen og videre ut i sjøen. Foto: © Fiskeridirektoratet.

Utvasking av løsmasser i grunnen under nabokaret førte til at fisk passerte gjennom fyllingen og videre ut i sjøen. Foto: © Fiskeridirektoratet.

Områdesikringen kan ha bidratt til å redusere mengde fisk som kom seg ut i sjøen. Foto: © Fiskeridirektoratet.

Områdesikringen kan ha bidratt til å redusere mengde fisk som kom seg ut i sjøen. Foto: © Fiskeridirektoratet.

Teknisk utstyr-design

Karet som sprakk var produsert av Bia Miljø i 2001, og besto av prefabrikkerte segmenter som er skjøtet i vertikal og horisontal retning, med to segmenter i høyden. Vertikalskjøten i det nederste segmentet er anrettet som en overlapps skjøt med nagler, hvor det er lagt glassfiber på begge sider av skjøten. Vertikalskjøten i det øverste segmentet er skjøtet som en flensforbindelse med en enkel bolterad, med glassfiber over skjøten på innsiden. De vertikale skjøtene i øvre og nedre segment var montert på linje. Den horisontale skjøten er også en flensforbindelse med glassfiber på innsiden.

Direkte årsak til karsprekken

Visuell inspeksjon etter hendelsen viste tegn til at sprekken startet i den vertikale skjøten i nærheten av bunnen til karet.

Vertikalskjøten i det nederste segmentet er anrettet som en overlapps skjøt med nagler, hvor det er lagt glassfiber på begge sider av skjøten. Vertikalskjøten i det øverste segmentet er skjøtet som en flensforbindelse med en enkel bolterad, med glassfiber over skjøten på innsiden. Foto: © Fiskeridirektoratet.

Vertikalskjøten i det nederste segmentet er anrettet som en overlapps skjøt med nagler, hvor det er lagt glassfiber på begge sider av skjøten. Vertikalskjøten i det øverste segmentet er skjøtet som en flensforbindelse med en enkel bolterad, med glassfiber over skjøten på innsiden. Foto: © Fiskeridirektoratet.

Misfarging av området i bruddflaten indikerer at det har vært delaminering i skjøten over ei stund og dette har gitt en reduksjon i areal til glassfiberlimingen.

Misfarging av området i bruddflaten indikerer at det har vært delaminering i skjøten over ei stund og dette har gitt en reduksjon i areal til glassfiberlimingen. Foto: © Fiskeridirektoratet.

Misfarging av området i bruddflaten. Foto: © Fiskeridirektoratet.

Dette kan ha vært opphavet til sprekken, men det kan heller ikke utelukkes at sprekken startet et annet sted.

Sprekken har deretter propagert i vertikal retning, og trukket bolter gjennom glassfiberen i flenskoblingen i det øvre segmentet av karet.

I toppen av karet ble en bolt stående igjen, og denne hindret at sprekken åpnet seg fullstendig. Dette førte til at omfanget av hendelsen ble mindre alvorlig enn det kunne ha blitt dersom sprekken åpnet seg fullstendig.

Visuell inspeksjon etter hendelsen viste tegn til at sprekken startet i den vertikale skjøten i nærheten av bunnen til karet. Foto: © Fiskeridirektoratet.

Visuell inspeksjon etter hendelsen viste tegn til at sprekken startet i den vertikale skjøten i nærheten av bunnen til karet. Foto: © Fiskeridirektoratet.

Bolter ble trukket gjennom glassfiberen i flenskoblingen i det øvre segmentet av karet. I toppen av karet ble en bolt stående igjen, og denne hindret at sprekken åpnet seg fullstendig. Dette førte til at omfanget av hendelsen ble mindre alvorlig enn det kunne ha blitt dersom sprekken åpnet seg fullstendig. Foto: © Fiskeridirektoratet.

Bolter ble trukket gjennom glassfiberen i flenskoblingen i det øvre segmentet av karet. I toppen av karet ble en bolt stående igjen, og denne hindret at sprekken åpnet seg fullstendig. Dette førte til at omfanget av hendelsen ble mindre alvorlig enn det kunne ha blitt dersom sprekken åpnet seg fullstendig. Foto: © Fiskeridirektoratet.

Direkte årsak til at fisken kunne rømme til sjøen

I denne hendelsen førte utvasking av grunnen under nabokaret til at vann og fisk passerte gjennom fyllingen og videre ut i sjøen.

Bakenforliggende årsaker til karsprekk

Årsakene var flere og kan blant annet relateres til at boltene i flensene i karene ikke var montert etter instruks fra leverandør, manglende rutiner for ettersyn og vedlikehold av kar, manglende identifisering av risiko for karsprekk og utvasking.

Hva ble gjort?

Karet som sprakk, samt nabokaret som ble skadet under hendelsen, ble kasserte. De gjenværende like karene på anlegget (samme type og alder) ble vurdert av produsenten av karene. Boltene i flensene til karene var ikke montert etter instruks fra leverandør og boltene ble montert på nytt med større skiver.

Læring

Alle settefiskanlegg og andre landbaserte anlegg må ha rutiner for ettersyn og vedlikehold av kar og områdesikring, slik at skader avdekkes tidlig og blir reparert.

Kar

Eksisterende kar må monteres i samsvar med produsentens monteringsanvisning. For kar som består av segmenter kan det være fordelaktig at de vertikale skjøtene forskyves i forhold til hverandre, slik at det ikke er en sammenhengende skjøt fra bunn til topp av karet. Dette vil kunne bidra til at en eventuell sprekk i skjøt ikke kan propagere over hele høyden til karet.

Kar må rutinemessig inspiseres for å avdekke skader. Påbegynte delamineringer i skjøter må tas på alvor, og det må avdekkes hvor stor delamineringen er. En delaminering introduserer en spenningskonsentrasjon i laminatet, og ved tømming og fylling av karet kan delamineringen vokse uten at det blir lagt merke til. Delamineringer må repareres i samarbeid med produsent eller andre som har kompetanse innen området.

«Nye kar etter 1.1.2018 skal være produktsertifiserte av akkreditert sertifiseringsorgan og ha brukerhåndbok.»

Områdesikring

I denne hendelsen førte utvasking av løsmasser i grunnen til at fisk rømte. Områdesikringen kan ha bidratt til å redusere mengde fisk som kom seg ut i sjø.  Fast dekke rundt karene, eller eventuelt en separasjons duk mellom fin- og grovmassene i fyllingen, kan være aktuelt for å hindre utvasking.

Fiskeridirektoratet forventer at settefiskanlegg og andre landbaserte anlegg har inkludert fare for rømming ved karsprekk og utvasking av grunnmasser i sine risikovurderinger, og har etablerte prosedyrer og rutiner for å hindre lignende hendelser.

Fra 1.1.2018 kom det nye tekniske krav til teknisk standard for landbaserte akvakulturanlegg for fisk

Pålegg

Selskapet oppgir etter opptelling at det rømte 1400 fisk og at de gjenfanget i overkant av 900 fisk i nærheten av anlegget.

Med hjemmel i akvakulturloven §§ 10 og 11 samt akvakulturdriftsforskriften § 39, andre ledd fikk selskapet pålegg om miljøundersøking og utviding av gjenfangstplikten etter rømmingen i elven ved anlegget.

  • Den rømte fisken ble oppgitt å ha lav grad av smoltifisering og det er sannsynlig at en stor del av individene vil søke mot ferskvannskildene ved rømmingslokaliteten.
Oppdatert: 23.01.2019