Marin forsøpling

Plast og annet ikke-organisk materiale på avveie i havet er et globalt problem. Det utgjør en trussel mot det marine miljøet og dyreliv, og fremtiden for havet som matfat.

Tapte garn. Foto © Fiskeridirektoratet

Plast inngår som en sentral del i det meste av utstyr som brukes av yrkesfiskere, fritidsfiskere og i havbruksnæringen. Plast har svært lang nedbrytningstid, noe som gjør at den plasten som forsvinner på havet blir liggende i lang tid og forsvinner ikke, men brytes ned i mindre plastfragmenter, og blir til slutt klassifisert som mikroplast (plastgjenstander < 1-5 mm).

I det marine miljø kan organismer feilaktig ta plast for å være mat og innta det eller vikle seg inn og sette seg fast i plastgjenstander. Forsøpling kan også fysisk påvirke, forstyrre eller ødelegge havbunnen og strandsonen. I tillegg kan mennesker eksponeres for mikroplast eller giftstoffer fra plasten via sjømat dersom plasten inngår i den marine næringskjeden.

Mye søppel skylles i land langs kysten vår og strandrydding er et viktig og effektivt opprydningstiltak. Likevel vet vi at mesteparten, sannsynligvis over 90 prosent, av marint avfall synker ned på havbunnen og lokalisering og opprydning av dette avfallet er utfordrende.

For å sørge for sunne og rene hav i fremtiden er det altså svært viktig å arbeide mot å stoppe, redusere og fjerne marin forsøpling. Fiskeridirektoratets ansvarsområde dekker forsøplingen som kommersielt fiskeri, fritidsfiske og akvakultur er kilde og årsak til.

Forsøpling i fiskeriene

Gjenstander som kan spores til kommersielt fiskeri utgjør en betydelig del av forsøplingen/avfallet som finnes langs kysten vår. Dette avfallet kommer fra fiskeredskap, enten hele eller mindre biter av redskap som har havnet på sjøen.

Tap av hele redskap under fiske er uønsket og uheldig av en rekke årsaker, og grunnene til at redskap går tapt varierer mye. Faren for å miste redskap varierer også mye med hvilke type redskap det er snakk om.

"Passive" fiskeredskap

Generelt sett er risikoen større ved bruk av «passive» fiskeredskap, som for eksempel garn, teiner og line, enn ved bruk av «aktive» fiskeredskap som trål og snurpenot. Dette er fordi de passive fiskeredskapene blir etterlatt i sjøen som en del av fiskemetoden. Når for eksempel garn mistes i sjøen kalles det gjerne for spøkelsesgarn, og kan drive spøkelsesfiske i lang tid. Fiskeridirektoratet driver et årlig opprenskingstokt for tapte fiskeredskap.

Aktive fiskeredskap er i kontakt med fiskebåten til enhver tid, og det vil derfor være sjeldnere at disse redskapene går tapt. Derimot er komponenter fra disse redskapene, som for eksempel avskårne taustumper fra trål/not som følge av reparasjoner på dekk, en kilde til forsøpling. Rester av tau er ofte å finne i fjæren. 

Film om marin forsøpling fra fiskeri

Forsøpling innen fritidsfiske

Fritidsfiske er populært i Norge. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) sier rundt 1/3 av nordmenn at de fisker i sjøen hvert år. Det er begrensninger på både type og mengde redskap man kan fiske med i fritidsfiske. Likevel antar man at fritidsfiske er en betydelig kilde til marin forsøpling, med tap av garn og teiner som de største utfordringene.  

Manglende kunnskap om riktig bruk av fiskeredskapet er antatt å være hovedårsaken til mye tap av redskap i fritidsfiske. Det er derfor anbefalt å tilegne seg tilstrekkelig kunnskap om redskapet før man skal ut og fiske, og ha kjennskap til for eksempel dybde og bunnforhold i området. Det er også viktig at utstyr som tau er i god forfatning og ikke står i fare for å ryke, og at knuter på redskapet er sikre.

Film av CNO: Hvordan redusere faren for tap av fiskeredskap?

Oppdatert: 07.04.2020